 |
Bjørnerot - Meum athamanticum
| Navn | Bjørnerot |
| Latinsk navn | Meum athamanticum |
| Familie | Skermplantefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
Id |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Forårsaker irriterende hudkløe for mange mennesker ved hudkontakt |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
4 |
| Jorddekkende egenskap |
3 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Bladfellende staude som blir ca 50 cm høy og danner etterhvert frodige og kraftige tuer. Viltvoksende vokser bjørnerot opptil Trødelag, også indre Østland. Røttene kan benyttes som persillerot. Bjørnerot er en gammel mer eller mindre glemt klosterplante som først i de senere år har vokst i popularitet her til lands. Den har en sterk aromatisk karriliknende duft, og friske nyplukkede blader kan brukes som smakstilsetning i salater, supper, omeletter og ellers der en ønsker frisk karri-smak. Planten blir svært gammel
Urtekildens Planteleksikon om Bjørnerot
Formering av bjørnerot
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Spirer raskt.
Deling: Tudeles på høsten.